Den farmakologiske effekten av de ulike delene av slån varierer avhengig av sammensetningen og mengden av de biologisk aktive stoffene.
Uansett form (fersk, i form av gelé, kompott, gelé, tinkturer, avkok eller ekstrakter) har sløkefrukter en sammentrekkende effekt og anbefales mot mage- og tarmsykdommer som ulcerøs kolitt, dysenteri, matforgiftning og candidiasis.
Sløvin regnes som en terapeutisk drikk mot smittsomme tarmsykdommer.
Fersk juice laget av sløkefrukt er bra for gulsott.
Preparater laget av sløeblomster regulerer tarmmotiliteten, har en vanndrivende, diaforetisk og antihypertensiv effekt. De forbedrer stoffskiftet og er indisert for gastritt, spastisk kolitt, tarmatoni, blærebetennelse, ødem, nyresteinssykdom, revmatisme, byller og andre pustuløse hudsykdommer samt betennelse i slimhinnene i munnen, halsen og spiserøret.
Sløkeblomster brukes også i homøopatien.
Te laget av sløeblader har en mild avføringseffekt, øker urinutskillelsen, forbedrer stoffskiftet og brukes som slimløsende middel. Det anbefales ved kronisk forstoppelse, nefrolithiasis, blærebetennelse, prostataadenom og hudutslett.
