Verbena har lenge vært ansett som ekstremt nyttig. I antikken ble den brukt til å dekorere altere i forbindelse med religiøse offerritualer. Greske krigere trodde at verbena kunne gjøre kroppen usårbar og skremme bort fiender. Romerne forbandt denne planten med Merkur, gudenes bevingede budbringer. Verbena ble brukt til å dekorere klærne til budbringere som dro på fredelige oppdrag, og de ble kalt verbenabærere.
I middelalderen var denne planten omgitt av mystikk. Den ble bare høstet én gang i året, på en måneløs natt, når planetene Venus eller Merkur skinte. Det ble antatt at verbena hadde en spesiell kraft når den ble plukket med en gull- eller sølvspade. Den kunne ikke plukkes før dugg fra tidlig morgen fuktet planten. Man trodde at en slik verbena ville gi helse og kanskje til og med rikdom.
I moderne medisin brukes verbena til å behandle hudsykdommer, blant annet skrofulose. Den brukes også mot arteriosklerose og trombose.
I homeopati brukes verbena til å behandle nyrestein. I indisk medisin brukes friske verbena-blader mot feber og som smertestillende middel.
