En flerårig urt med bar eller kortbladet jordstengel, kjent som saxifrage, tilhører sellerifamilien (skjermblomster). Rhizomet til denne planten har mange hoder og er forgrenet. Stengelen er rett, tynn, ribbet, forgrenet, hul i midten og kan bli mellom 25 og 60 cm høy. De nedre og basale stenglene har lange, bladstilkede blader, som kan beskrives som flikete eller bare flikete; bladene på den midtre stengelen er flikete, med avrundet-ovale, stumpe, tannede, innskårne eller separate segmenter; de øvre bladene er skjedeformede og uten lameller.
Galeniske preparater av småborre virker krampeløsende, betennelsesdempende og vanndrivende, bidrar til å normalisere fordøyelseskanalens funksjon, stimulerer utskillelsesfunksjonen i magekjertlene og har slimløsende og hostestillende egenskaper. I urtebøkene fra 1500-tallet nevnes saxifrage som et middel til forebygging og behandling av pest, kolera, kreft og livmorsykdommer.
En infusjon eller tinktur av jordstengler og røtter brukes som slimløsende middel mot katarr i øvre luftveier, laryngitt, trakeitt, bronkitt, lungebetennelse, astma og kikhoste. Liten burnet brukes effektivt mot saltdiatese, nyrestein, leversykdom, kronisk gastritt med lavt syreinnhold, tarmatoni, flatulens, ødem og gikt. Eksternt, i form av skyllinger, brukes preparater av saxifrage officinalis mot sår hals, laryngitt og skarlagensfeber.
Saften fra den friske planten brukes til å misfarge pigmentflekker. Rhizompulveret kan tilsettes tannkrem og pulver. Friske salater tilberedes av vårbladene fra beverblad, som inngår i den terapeutiske og forebyggende dietten.
