De boksformede fruktene til hestekastanjen er grønne i fargen og dekket med torner. De skjuler et nøttefrø (skinnende, brunt), som populært kalles en kastanje. Fruktene modnes i slutten av august-september. Brakt til Sentral-Europa av tyrkerne som fôr til hester. Kjøttet av denne nøtten er hvit og mør.
De medisinske egenskapene til hestekastanje skyldes dens kjemiske sammensetning. Frøene inneholder triterpen saponiner (escin), flavonoider og isoflavonoider, tanniner, vitaminer, glykosider, esculin, fraxin.
Hovedegenskapene til hestekastanje er venoprotektive, venotoniske, anti-inflammatoriske, antitrombotiske effekter. I tradisjonell medisin er følgende egenskaper også notert: smertestillende, hemostatisk, febernedsettende, antitumor, antioksidant.
Viktige egenskaper av kastanje inkluderer evnen til å redusere blodviskositeten, forhindre dannelse av blodpropper og forbedre mikrosirkulasjonen i venene. Med åreknuter tynner hestekastanje blodet, øker vaskulær permeabilitet og styrker kapillærveggene. Det desinfiserer også, fremmer akselerert vevstilheling.
Fra ferske skrellede hestekastanjefrukter lages homøopatiske preparater som med hell brukes til behandling av sykdommer assosiert med venøse blodsirkulasjonsforstyrrelser: hemorroider, trofiske sår på benet og tørr katarr i nasopharynx.
Skallet til kastanjefrukten brukes til å behandle mannlige problemer (adenom, prostatitt). Den brune huden på kastanjen inneholder et kraftig hemostatisk stoff, som er et godt middel for livmorblødninger som ikke er forårsaket av ondartede abnormiteter. Et brygget pulver laget av ristede kastanjekjerner brukes til å behandle livmorfibroider.
Det er kastanjetinkturer som vellykket behandler revmatisme, gikt, hjelper til med å bekjempe betennelse i leddene og lindre smerte. Ved leukemi, hjernesvulst, gir hestekastanje effektiv støtte til kroppen.
