De medisinske fordelene ved planten har vært kjent i mange århundrer. For mer enn 300 år siden ble den brukt til å kurere nervøse lidelser hos barn og til å stoppe blødninger. Plantens latinske navn, Sanguisorba, gjenspeiler tydelig dens evne til å stoppe blod: «sanguis» betyr «blod» og «sorbeo» betyr «å absorbere». Dette er bare en av de viktigste, men ikke den eneste nyttige egenskapen til denne planten.
Preparatene som utvinnes fra medisinplanten har vasokonstriktive (ved lokal påføring), sammentrekkende, betennelsesdempende, smertestillende og hemostatiske egenskaper. De har en negativ effekt på protozoer og bekjemper bakterier som Escherichia coli, tyfus, paratyfus og dysenteribakterier.
Det flytende ekstraktet og avkoket av plantens jordstengler og røtter brukes innvortes for å behandle hemoptyse, blødninger i magesekken, hemorroider og etter abort, hemoragiske metropatier, kolecystitt, enterokolitt, diaré av ulike etiologier, kronisk dysenteri og ulike tarmlidelser forbundet med flatulens.
Engknapp brukes også ofte utvortes. Et avkok av jordstengler og røtter brukes mot tannkjøttsykdom, stomatitt, bakteriell og trichomonas kolpitt, ekte cervikal erosjon, akne, inflammatoriske prosesser i huden, flebitt og tromboflebitt. Kokte og hakkede røtter brukes til grøtomslag for byller og underbenssår.
